L-2-HGA (L-2-hydroxyglutaric aciduria) i Staffordshire Bull terrier er en neurometabolic lidelse preget av forhøyede nivåer av L-2-hydroxyglutaric syre i urin, plasma og spinalvæske.

L-2-HGA påvirker det sentrale nervesystemet, med kliniske tegn vanligvis klart mellom 6 måneder og ett år (selv om de kan vises senere). Symptomer inkluderer epileptiske anfall, "vaklende" gange, skjelving, muskelstivhet som et resultat av trening eller spenning og endret atferd.

Mutasjonen, eller endring i strukturen av genet, sannsynligvis skjedde spontant i en enkelt hund, men en gang i befolkningen har blitt nedarvet fra generasjon til generasjon som alle andre genet. Lidelsen viser en autosomal recessiv modusen for arv: to kopier av det defekte genet (en arvet fra hver av foreldrene) må være tilstede for en hund å bli berørt av sykdommen. Personer med en kopi av det defekte genet og én kopi av genet normale - kalt bærere - viser ingen symptomer, men kan passere det defekte genet til avkommet. Når to tilsynelatende friske bærere er krysset, 25% (i gjennomsnitt) av avkommet vil bli rammet av sykdommen, vil 25% være klare og de resterende 50% vil selv være bærere

Mutasjonen ansvarlig for sykdommen er nylig identifisert på Animal Health Trust. Ved hjelp av informasjon fra denne forskningen, har vi utviklet en DNA-test for sykdommen. Denne testen ikke diagnoser bare hunder berørt med denne sykdommen, men kan også detektere de hunder som er bærere, viser ingen symptomer på sykdommen, men i stand til å produsere berørte pups. Bærere kunne ikke bli oppdaget av prøvene tidligere har vært tilgjengelig som involverte enten en blod-eller urinprøve oppdage forhøyede nivåer av L-2-hydroxyglutarate eller magnetisk resonans imaging. Under de fleste omstendigheter, vil det være et mye større antall bærere enn berørte dyr i en populasjon. Det er viktig å eliminere slike bærere av en hekkebestanden siden de representerer en skjult reservoar for sykdom som kan produsere affiserte hunder til enhver tid.

Testen er tilgjengelig nå og informasjon om innsending prøver er gitt nedenfor.

Oppdrettere vil bli sendt resultater identifiserer deres hund som tilhørte en av tre kategorier:

CLEAR: hunden har 2 kopier av normale genet, og vil verken utvikle L-2-HGA, eller passerer en kopi av L-2 HGA-genet til noen av sine avkom.

CARRIER: hunden har ett eksemplar av den normale genet, og en kopi av muterte genet som forårsaker L-2-HGA. Det vil ikke utvikle L-2-HGA men vil passere på L-2 HGA-genet til 50% (i gjennomsnitt ) av avkom sin.

Berørt: hunden har to kopier av L-2 HGA-mutasjon og påvirkes med L-2-HGA. Det vil utvikle L-2-HGA på et tidspunkt i løpet av livet sitt, forutsatt det liv til en passende alder.

Bærere kan fortsatt være bred for å fjerne hunder. I gjennomsnitt vil 50% av et slikt søppel være klare og 50% bærere, det kan være noen affecteds produseres fra en slik paring. Valper som vil bli brukt til avl kan selv være DNA testet for å finne ut om de er klare eller bærer.

Denne testen krever 2mls EDTA blod. Prøver bør sendes sammen med utfylt DNA Testing form og betaling av £ 63 inkl mva (sjekk eller kredittkort) for hver prøve til genetiske tjenester, Animal Health Trust, Lanwades Park, Kentford, Newmarket, Suffolk CB8 7UU.

L-2-hydroxyglutaric aciduria (L2HGA) og Arvelig katarakt (HC) - DNA-testing for Satffordshire Bull terrier

Med øyeblikkelig virkning- Vær oppmerksom på følgende endring til blodprøve kravene til de ovennevnte tester

Eventuelle blodprøver for dyr fra land utenfor EU (unntatt Australia og New Zealand) må være 8-10 MLS EDTA blod. Prøver fra Australia og New Zealand bør fortsette å bli sendt via Curtin Medical School.

Eventuelle spørsmål, vennligst ta kontakt dnatesting@aht.org.uk eller telefon 0044 8700 509144

DNA-testing skjemaer kan lastes ned av å klikke her.

Demodex canis er det latinske navnet på hundens hårsekkmidd. Hudsykdommen som midden fremkaller betegnes som demodikose. Det er to former:
                                                1. Lokalisert form
                                                2. Generalisert form

Den lokaliserte formen oppstår gjerne mens valpen er helt ung, og opptrer med små hårløse flekker. Disse forandringene forsvinner som oftest av seg selv, når valpen er blitt 12 – 14 måneder, og trenger derfor ingen behandling.

Får hunden derimot en generalisert form, utover store deler av kroppen, må denne behandles.

Dette er en lidelse som kan forekomme på rasen, og du kan lese mer om det i boken ”Hund, avl og helse” utgitt av Smådyrpraktiserende veterinærers forening – redaktør Astrid Indrebø.

Staffordshire Bull Terrier har i mange år hatt gjentatte diagnoser med to øyesykdommer. HC (Hereditary Cataract) og PHPV (Persistent Hyperplastiv Vitroeus).

HC nedarves via recessive gener, dvs at det trengs to recessive gener til for at hunden skal bli rammet. To bærere som parres kan gi valp med sykdommen. HC er en progressiv sykdom, så selv om valpen ikke blir førdt med cataract, vil den utvikle seg over tid. Til slutt vil hunden bli helt blind. Begge øynene blir alltid rammet.

HC kan DNA-testes for å sjekke om hunden er helt fri for genet, bærer eller rammet. Blodprøven tas hos dyrlegen, som så sender den til Animal Healt Trust i England for testing. Blodprøven kan tas allerede når hunden er valp, og resultatet vil du få innen ca. 6 uker.

Skjema for innsending av blodprøve finner du her:

Resultatene du får tilbake er enten: Fri, Bærer eller Rammet.

Hva skjer hvis man parrer forskjellige:
- Fri x fri: alle valpene blir fri.
- Fri x bærer: 50% av valpene blir fri, 50% blir bærere.
- Fri x rammet: Alle valpene blir bærere, men ingen blir rammet.
- Bærer x bærer: 25% blir fri, 50% blir bærere, 25% blir rammet.
- Bærer x rammet: 50% blir bærere, 50% blir rammet.
- Rammet x rammet: Alle valpene blir rammet av sykdommen.

PHPV er en øyesykdom som er synlig fra hunden er valp. Man kan øyelyse valper på 6 uker for å få diagnosen. Sykdommen er ikke progressiv, så har ikke valpen sykdommen, så vil hunden heller ikke utvikle den senere. Hvis valpen er rammet, vil den forbli rammet resten av livet, men sykdommen vil ikke utvikle seg og bli verre. Derimot vil den holde seg på det stadiet den er, resten av hundens liv.