|
Tilbake til "Om
oss" |
|
Tilbake til
hundene |
|
Sykdom hos Staffordshire Bull terrier |
|
Demodikose
▼ |
|
PHPV/HC
▼ |
|
Herpes▼ |
|
L2-HGA Informasjon |
| |
|
L-2-HGA (L-2-hydroxyglutaric aciduria) i
Staffordshire Bull terrier er en
neurometabolic lidelse preget av forhøyede
nivåer av L-2-hydroxyglutaric syre i urin,
plasma og spinalvæske.
L-2-HGA påvirker det sentrale nervesystemet, med
kliniske tegn vanligvis klart mellom 6
måneder og ett år (selv om de kan vises
senere). Symptomer inkluderer epileptiske
anfall, "vaklende" gange, skjelving,
muskelstivhet som et resultat av trening
eller spenning og endret atferd.
Mutasjonen, eller endring i strukturen av genet,
sannsynligvis skjedde spontant i en enkelt
hund, men en gang i befolkningen har blitt
nedarvet fra generasjon til generasjon som
alle andre genet. Lidelsen viser en
autosomal recessiv modusen for arv: to
kopier av det defekte genet (en arvet fra
hver av foreldrene) må være tilstede for en
hund å bli berørt av sykdommen. Personer med
en kopi av det defekte genet og én kopi av
genet normale - kalt bærere - viser ingen
symptomer, men kan passere det defekte genet
til avkommet. Når to tilsynelatende friske
bærere er krysset, 25% (i gjennomsnitt) av
avkommet vil bli rammet av sykdommen, vil
25% være klare og de resterende 50% vil selv
være bærere
Mutasjonen ansvarlig for sykdommen er nylig
identifisert på Animal Health Trust. Ved
hjelp av informasjon fra denne forskningen,
har vi utviklet en DNA-test for sykdommen.
Denne testen ikke diagnoser bare hunder
berørt med denne sykdommen, men kan også
detektere de hunder som er bærere, viser
ingen symptomer på sykdommen, men i stand
til å produsere berørte pups. Bærere kunne
ikke bli oppdaget av prøvene tidligere har
vært tilgjengelig som involverte enten en
blod-eller urinprøve oppdage forhøyede
nivåer av L-2-hydroxyglutarate eller
magnetisk resonans imaging. Under de fleste
omstendigheter, vil det være et mye større
antall bærere enn berørte dyr i en
populasjon. Det er viktig å eliminere slike
bærere av en hekkebestanden siden de
representerer en skjult reservoar for sykdom
som kan produsere affiserte hunder til
enhver tid.
Testen er tilgjengelig nå og informasjon om
innsending prøver er gitt nedenfor.
Oppdrettere vil bli sendt resultater identifiserer
deres hund som tilhørte en av tre
kategorier:
CLEAR:
hunden har 2 kopier av normale genet, og vil
verken utvikle L-2-HGA, eller passerer en
kopi av L-2 HGA-genet til noen av sine
avkom.
CARRIER:
hunden har ett eksemplar av den normale
genet, og en kopi av muterte genet som
forårsaker L-2-HGA. Det vil ikke utvikle
L-2-HGA men vil passere på L-2 HGA-genet til
50% (i gjennomsnitt ) av avkom sin.
Berørt:
hunden har to kopier av L-2 HGA-mutasjon og
påvirkes med L-2-HGA. Det vil utvikle
L-2-HGA på et tidspunkt i løpet av livet
sitt, forutsatt det liv til en passende
alder.
Bærere kan fortsatt være bred for å fjerne hunder. I
gjennomsnitt vil 50% av et slikt søppel være
klare og 50% bærere, det kan være noen
affecteds produseres fra en slik paring.
Valper som vil bli brukt til avl kan selv
være DNA testet for å finne ut om de er
klare eller bærer.
Denne testen krever 2mls EDTA blod. Prøver bør sendes
sammen med utfylt DNA Testing form og
betaling av £ 63 inkl mva (sjekk eller
kredittkort) for hver prøve til genetiske
tjenester, Animal Health Trust, Lanwades
Park, Kentford, Newmarket, Suffolk CB8 7UU.
L-2-hydroxyglutaric aciduria (L2HGA) og Arvelig
katarakt (HC) - DNA-testing for
Satffordshire Bull terrier
Med øyeblikkelig virkning-
Vær oppmerksom på følgende endring til
blodprøve kravene til de ovennevnte tester
Eventuelle blodprøver for dyr fra land utenfor EU
(unntatt Australia og New Zealand) må være
8-10 MLS EDTA blod. Prøver fra Australia og
New Zealand bør fortsette å bli sendt via
Curtin Medical School.
Eventuelle spørsmål, vennligst ta kontakt
dnatesting@aht.org.uk eller telefon 0044
8700 509144
DNA-testing skjemaer kan lastes ned av
å klikke her.
|
|
|
Demodikose
|
|
Til toppen av siden |
|
|
|
Demodex canis er det latinske navnet på
hundens hårsekkmidd. Hudsykdommen som midden
fremkaller betegnes som demodikose. Det er
to former:
1.
Lokalisert form
2. Generalisert form
Den lokaliserte formen oppstår gjerne
mens valpen er helt ung, og opptrer med små
hårløse flekker. Disse forandringene
forsvinner som oftest av seg selv, når
valpen er blitt 12 – 14 måneder, og trenger
derfor ingen behandling.
Får hunden derimot en generalisert form,
utover store deler av kroppen, må denne
behandles.
Dette er en lidelse som kan forekomme på
rasen, og du kan lese mer om det i boken
”Hund, avl og helse” utgitt av
Smådyrpraktiserende veterinærers forening –
redaktør Astrid Indrebø. |
|
|
|
|
|
|
PHPV/HC |
|
Til toppen av siden |
|
|
|
Staffordshire Bull Terrier har i mange år
hatt gjentatte diagnoser med to
øyesykdommer. HC (Hereditary Cataract) og
PHPV (Persistent Hyperplastiv Vitroeus).
HC nedarves via recessive gener, dvs at det
trengs to recessive gener til for at hunden
skal bli rammet. To bærere som parres kan gi
valp med sykdommen. HC er en progressiv
sykdom, så selv om valpen ikke blir førdt
med cataract, vil den utvikle seg over tid.
Til slutt vil hunden bli helt blind. Begge
øynene blir alltid rammet.
HC kan DNA-testes for å sjekke om hunden er
helt fri for genet, bærer eller rammet.
Blodprøven tas hos dyrlegen, som så sender
den til Animal Healt Trust i England for
testing. Blodprøven kan tas allerede når
hunden er valp, og resultatet vil du få
innen ca. 6 uker.
Skjema for innsending av blodprøve finner du
her:
Resultatene du får tilbake er enten: Fri,
Bærer eller Rammet.
Hva skjer hvis man parrer forskjellige:
- Fri x fri: alle valpene blir
fri.
- Fri x bærer: 50% av valpene blir
fri, 50% blir bærere.
- Fri x rammet: Alle valpene blir
bærere, men ingen blir rammet.
- Bærer x bærer: 25% blir fri, 50%
blir bærere, 25% blir rammet.
- Bærer x rammet: 50% blir bærere,
50% blir rammet.
- Rammet x rammet: Alle valpene blir
rammet av sykdommen.
PHPV er en øyesykdom som er synlig fra
hunden er valp. Man kan øyelyse valper på 6
uker for å få diagnosen. Sykdommen er ikke
progressiv, så har ikke valpen sykdommen, så
vil hunden heller ikke utvikle den senere.
Hvis valpen er rammet, vil den forbli rammet
resten av livet, men sykdommen vil ikke
utvikle seg og bli verre. Derimot vil den
holde seg på det stadiet den er, resten av
hundens liv.
|
|
|
|
|
Herpes |
|
Til toppen av siden |
| |
----Gjengitt med tillatelse fra
Marianne Holmli ---
Herpes:
SMÅ KULL ? - ELLER INGEN VALPER
Av Marianne Holmli, Kennel Pei Fang
De siste årene har det i hundmiljøet blitt
snakket en del om tomme tisper, små kull og
valper som dør de første 14 dager.
Ved en tilfeldighet oppdaget jeg at det som
i utlandet kalles ”Fading Puppies” eller som
det ville het på norsk, valper som dør de
første dager uten noe tilsynelatende grunn,
er det samme som herpesvalpet.
Dette fant jeg ut at jeg skulle sjekke litt
om da det i flere raser er snakket om
problemer med å få valper, små kull eller at
tispeeier er sikker på at tispen har tatt
seg men ingen valper. Da jeg startet og
undersøke i Norge var det få eller ingen som
hadde hørt om det, men etter og ha snakket
med en veterinær i Danmark fikk jeg så mye
nyttig informasjon at dette måtte gjøres noe
med i Norge.
For tiden er det startet med ett
forsknings/samarbeidsprosjekt med 4
dyreklinikker, Norges Veterinærhøgskole,
Veterinærinstituttet og Statens vet
medicinska anstalt Uppsala, disse vil følge
opp spesielt døde valper, men også om det er
mistanke om herpesvirus for å ta blodprøve.
Så er det noen som har fått valper som
uforklarlig dør vil jeg oppfordre oppdretter
til og lever disse til nærmeste veterinær
for obduksjon. Dette er gratis og vil komme
alle til gode. Det samme gjelder tomme
tisper eller tisper som mister valpene i
løpet av svangerskapet, disse vil da kunne
tas en blodprøve fra, også dette gratis om
det blir gjort hos de klinikker jeg skriver
om lengre ned.
De klinikker som er med i samarbeidet er
Tromsdal Dyreklinikk, Stavanger
Smådyrklinikk, Byåsen Dyreklinikk og
Poliklinikken Norges Veterinærhøgskole.
Disse skal samle prøver for og påvise
antistoffer fra ca. 400 hunder i løpet av 1
år, og ut fra disse resultater fortelle mer
om hvor omfattende problemet er.
Heldigvis så har jeg en veterinær som er
”hundemann” i tillegg, han undersøkte også
en del med det resultat at det ble søkt om å
importere vaksine til Norge. Denne har vært
i produksjon siden 1998 i Frankrike, og kom
til Norge nå i oktober.
Herpesvirus er inntil nå i Norge en ting som
ikke har vært diskutert, men for en mnd
siden var jeg på ett møte med representanter
fra Norges Veterinærinstitutt, hvor de holdt
foredrag bla om HERPESVIRUS og hvilke
problem dette kunne forårsake, og heldigvis
behandlingen.
Jeg tro vi har hatt dette viruset i Norge i
mange år, og den offentlige statistikk viser
att våre naboland har til dels store
problemer som SVERIGE 50% - DANMARK 80% -
ENGLAND 88%, FRANKRIKE hadde 80-90 % men har
kommet ned på 40 %. Det er vel ingen grunn
til at vi i Norge skulle være fri eller? Vi
drar på utstilling, parer hunder i utlandet,
importerer hunder osv.
Vi kan ha viruset på hundene våre uten og
vite det, men stressituasjoner kan utløse
ett utbrudd på tispen uten at vi som
oppdretter merker noe, og på den måten
påvirke både antall valper, at det ikke blir
valper i det hele tatt, at tispen tar seg
men ”kaster” dem midt i svangerskapet, verst
er det og få valper for deretter og miste
dem. I noen tilfeller blir hundene sterile
og det er jo tragisk.
Noe av det som er innrapportert er kull på
Boxer, 2 forskjellige tisper fra samme
kennel, den ene 3 år med første kull. Det
ble fortatt keisersnitt på 69. dag, 3 valper
hvor alle døde ca. 12 dager. Den andre var 5
år, og hadde hatt kull tidligere, normal
fødsel på 63. dag. Det ble 5 valper, alle
valper døde ca. 12 dager.
Valpene ble akutt syke og døde i løpet av
8-10 timer etter første tegn på sykdom.
Det er også innrapportert på Rottweiler hvor
flere valper døde ca. 2 uker gamle.
På to kull av Amerikansk Cocker Spaniel døde
valpene første leveuke.
Det har kommet inn rapporter fra hele landet
både om valpedød, tisper som er tatt
blodprøve av med antistoffer, mange ”tomme”
tisper, så det er viktig og ta kontakt med
sin veterinær nå, sånn at vaksinen blir
tilgjengelig i hele landet, for jeg regner
med at de fleste veterinærer ikke har dette
på lager nå.
Hvordan forbygge Herpesvirus på tispen:
- dråpesmitte
- unngå smittefarlig kontakt, især i
drektigheten
- godt miljø med lavt stressnivå
- VAKSINE!!
På valpene:
- varmelampe, da valpene ikke klarer og
produsere varme til seg selv
- sikre tilførsel av råmelk
- unngå smittefarlig kontakt.
Hvem skal vaksineres?
- Herpesvaksinen er en tilleggsvaksine som
må settes først 7 dager etter paring. Så
skal det vaksineres 1-2 uker før forventet
fødsel. Dette må gjøres ved hver drektighet
på tispen.
- Drektige tisper som er/har vært eksponert
for herpesvirus (dråpesmitte som man f.eks
når man er på utstilling)
- Drektige tisper i områder med forekomst av
viruset
- Drektige tisper som er påvist herpesvirus
på.
NB. Det er ikke aktuelt å bruke vaksine til
valper, hannhunder eller tisper som ikke
skal brukes i avl.
Hvilken effekt kan man forvente?
- redusere risikoen for tidlig valpedød
- øker fødselsvekten til valpene
- så langt viser forskning at det er tendens
til økt kullstørrelse
Bivirkninger:
Det kan bli litt hevelse hvor sprøyten blir
satt, men går vanligvis over i løpet av en
uke.
Det siste året har jeg både snakket med
hundefolk og veterinærer fra hele landet og
det er ikke tvil om at vi har hatt
Herpesvirus i Norge en stund. Noen oppdrette
har sagt at de kjenner til det, enten har de
hatt det selv eller de ha hørt om det, ja
faktisk i flere år. Med den informasjon vi
har nå så er det heldigvis hjelp og få.
Har man mistanke om at man har viruset selv
i kennelen eller man vet at det finns i
nærområdet så ser jeg ingen grunn til at vi
ikke skal vaksinere. Jeg for min egen del
vil starte med det nå, bedre føre var….
I grunnvaksinen til hund nå er det mot
valpesyke, parvovirus og smittsom
leverbetennelse. Tidligere var også
kennelhoste med i samme vaksine men er tatt
bort. Viktig og vite for dem som tror at de
får hunden vaksinert mot kennelhoste!! Det
er kanskje en av grunnene til at det er mye
kennelhoste for tiden?
Grunnen til at det er tatt bort er at det
ikke er anbefalt og grunnvaksinere mer enn
hvert 3. år mens kennelhostevaksinen skal
tas hvert år om man reiser en del med hund,
eller bor i ett område hvor det er utbrudd.
For øvrig så er det forskjellige regler i
forhold til grunnvaksine alt etter hvilket
land man skal til, for eksempel for og
stille ut hund i Norge så skal de være
vaksinert hvert 2.år. Så sjekk med det land
du skal til for det er land som forlanger
grunnvaksinen hvert år.
Er det noen som har spørsmål i forbindelse
med Herpesvirus ta gjerne kontakt, jeg
sitter med stabler med informasjon fra både
Norge og andre land.
Ta gjerne kontakt med
Marianne Holmli
+47 74
07 74 55
pei.fang@online.no
|
|
|
|
Til toppen av siden |